Å være, eller ikke være, vertinne

Det er ingen hemmelighet blant mine venner at jeg ELSKER å være vertinne. Jeg syntes det er utrolig hyggelig å invitere til middagselskap, og foretrekker ofte det over en enkel fest. Jeg bestemte meg i 2013 å ha flere samlinger med min herlige vennegjeng, så jeg hadde en unnskyldning til å prøve nye oppskrifter og ikke minst, bake mer !

Nyttårsaften var intet unntak, og etter litt fram og tilbake med planer ble det (til min store glede) klart at det var jeg som skulle få være 2013´s siste vertinne. For meg betydde det å prøve meg på en tre-retters middag for aller første gang – noe jeg har sett frem til lenge.

Den ultimate festen
Nyttårsaften er en kveld tilknyttet store forventninger. Selv har jeg et par venninner som absolutt MÅ være tilstede for at det blir «ekte» nyttårsaften for meg. Utover det har jeg etter mye prøving og feiling av typer feiring kommet fram til at et realt middagsselskap er den ultimate kvelden. Med finstasen på, velkomstdrink i hånda, flott dekket bord og en meny som sier FEST.

Det å være vertinne kan bety å stå litt på sidelinja – hovedmålet er tross alt at gjestene har en uforglemmelig kveld. Men det er fullt mulig å være en høyst tilstedeværende vertinne, det er bare å velge riktige retter som lager seg selv. Da kan alt ordnes på forhånd, og du er kun ute i korte øyeblikk for å dandere og servere.

Nyttårsbordet dekket

Hva skal man servere?
Inspirasjon kommer i mange former. Det kan være noe du har fått servert på en restaurant eller i et selskap tidligere, en blogg, kokebok eller magasin. Jeg tråler gjennom ALT for å finne det jeg vil lage. Jeg abolutt elsker forhåndsarbeidet og finne ulike metoder og sammenligne oppskrifter.

Inspirasjon

Det er også slik jeg føler jeg best kommer fram til metoden jeg  vet kommer til å fungere. Jeg ser etter en rød tråd i oppskriftene og velger tilslutt den som høres mest riktig ut og passer mitt kokkeleringsnivå. Litt miksing og triksing må alltid til i matlaging, men ikke når det kommer til bakedelen. Da følger jeg oppskriften jeg velger slavisk.

Årets meny
Årets meny
Jeg syntes det er best å ta utgangspunkt i hovedretten når rettene skal planlegges. I år falt valget på samboerens saftige øl-dampedekylling som hovedrett. Jeg vet at det er en mektig rett, så da ville jeg ha noe lett til forrett og dessert. Jeg har sett flere oppskrifter med fiken, og ønsket å bruke dette på en eller annen måte. Vaglet falt på en ovnsbakt versjon toppet med chevré og honning. Det trengte lite forberedelser og kort tid i ovnen. Sorbeten fant jeg i Tara Smak, og ettersom kalde og syrlig desserter er en favoritt, måtte denne bli årets siste. Jeg likte ikke oppskriften så godt, så jeg søkte meg frem til en bedre. Etter 7 timer med røringsintervaller ble det tlslutt en perfekt sorbet (etter min mening).

Sitron- og limesorbet

Nyttårsforsetter jeg kan gjennomføre
Mitt mål for 2014 er å ha enda flere selskaper – jeg skal på loppemarked å finne nytt servise for mer mat, nye flotte glass så jeg kan ha cocktailparty i stil og jeg skal prøve meg på flere oppskrifter.

Et herlig øyeblikk foreviget
Et herlig øyeblikk foreviget

Håper dere har blitt inspirert til å holde deres eget middagsselskap!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s